Anbefalte retningslinjer for tilretteleggere ved utleggelse av high yield selskapsobligasjoner

Del I

Informasjonshåndtering mv. ved tilretteleggelse av utstedelse av high yield selskapsobligasjoner

1. Innledning

Denne anbefalingen kodifiserer blant annet dagens bransjepraksis for informasjonshåndtering ved tilretteleggelse av utstedelse av selskapsobligasjoner. Anbefalingen skal videre ivareta investorbeskyttelse og påse at markedets integritet ivaretas på beste måte.

Informasjonshåndtering ved tilretteleggelse av utstedelse av selskapsobligasjoner og aksjer er noe forskjellig blant annet på bakgrunn av verdipapirenes ulike karakteristika. Aksjer har i høy grad risiko knyttet til kursbevegelser på børser og andre markedsplasser og/eller investorenes vurdering av foretakets verdi, mens obligasjoner har større vekt av risiko knyttet til kreditt og likviditet. I motsetning til aksjer, har obligasjoner som er kjøpt rundt pari normalt bare en begrenset oppside, da obligasjonseier aldri har krav på mer enn pålydende verdi og renter. På samme måte som aksjer, kan derimot obligasjoner ha en betydelig nedside dersom foretaket går dårlig og ikke kan betjene gjelden sin, samtidig som prising av obligasjoner i annenhåndsmarkedet vil være avhengig av rådende markedsforhold.

2. Hvilke obligasjoner anbefalingens del l omfatter

Anbefalingens del l får i utgangspunktet bare anvendelse på selskapsobligasjoner utstedt av foretak med lav kredittverdighet, såkalte high yield obligasjoner. Denne type obligasjoner har mer til felles med aksjer enn andre obligasjoner når det gjelder sensitivitet i forhold til selskaps- og markedsinformasjon. Anbefalingen får også anvendelse på high yield sertifikater; men slike utstedes svært sjelden.

Med lav kredittverdighet menes det her obligasjoner som har rating lavere enn BBB-.

Med rating menes det her offisiell rating fra et godkjent ratingbyrå i henhold til CRA III [1] forordningen. I den grad det ikke foreligger offisiell rating, er det verdipapirforetakets eget ansvar å foreta en kvalifisert vurdering hvorvidt det det er rimelig å anta at kredittverdigheten vil være lavere enn BBB-.

Selskapsobligasjoner utstedt av foretak med høy kredittverdighet «Investment Grade (IG)» obligasjoner og sertifikater, inkludert obligasjoner som utstedes fortløpende under programmer av såkalte”frequent issuers”, omfattes i utgangspunktet ikke av anbefalingen. Dette fordi det sjelden foreligger prissensitiv informasjon ved utstedelse av disse. Ved utstedelse av IG obligasjoner skjer både tilretteleggelse og salg ofte direkte fra syndikat- eller obligasjonsdesken (meglerbordet). Imidlertid bør hver utstedelse vurderes med hensyn til innside- eller prissensitiv informasjon, og om en slik organisering bør benyttes.

Dersom utstedelse av IG obligasjoner/sertifikater skulle innebære prissensitiv- eller innside informasjon, bør denne anbefalingens del l følges.

Anbefalingen omfatter både noterte og unoterte selskapsobligasjoner. I praksis vil de fleste obligasjoner som omfattes av denne anbefalingen være unoterte, da størsteparten av obligasjonslånene som utstedes i Norge først blir notert eller søkes notert etter at emisjonen/tilretteleggelsen har funnet sted. Obligasjoner tatt opp på Euronext Oslo Børs sin ABM-liste (Nordic Alternative Bond Market) er unoterte, da ABM-listen ikke er kategorisert som et regulert marked etter verdipapirhandellovens bestemmelser.

3. Rettslig utgangspunkt

Både Mifid II [2] og MAR [3] som er inkorporert i norsk lov kommer til anvendelse ved tilretteleggelse av alle typer obligasjonslån.

Bestemmelsene i MAR gjelder for obligasjoner som er eller søkes notert på regulert marked, eller som er eller søkes tatt opp til handel på en MHF eller en OHF [4]. Nye lån i det norske obligasjonsmarkedet vil ikke være notert på tidspunktet for tilretteleggelse, og søkes eventuelt først notert etter at emisjonen er gjennomført. Bestemmelsene i MAR vil også komme til anvendelse der utsteder har andre finansielle instrumenter tatt opp til handel på nevnte markedsplasser, eller at utstedelsen av det nye lånet kan ha en kurseffekt på andre noterte finansielle instrumenter.

Unntaksvis kan såkalte tap-issues omfatte instrumenter som er notert på tidspunktet for tilretteleggelse, da dette er utvidelse av allerede eksisterende noterte lån. Slike obligasjoner utstedes gjerne som «Temporary Bonds» som noteres og slås sammen med den opprinnelige transje (samme ISIN).

Som utgangspunkt vil således bestemmelsene om innsidehandel og markedsmanipulasjon m.m ofte ikke komme direkte til anvendelse på obligasjoner som ikke er notert eller søkes notert, men blant annet følgende forhold må tas i betraktning:

• Informasjon om nye låneopptak kan ha betydning for prising av eksisterende noterte obligasjonslån (avdekker f. eks forhold rundt foretakets behov for refinansiering)

• Forhold knyttet til obligasjonslån kan ha betydning for prisingen av obligasjonsutsteders noterte aksjer eller andre noterte finansielle instrumenter

Utstedelse av unoterte obligasjoner kan således medføre at det foreligger innsideinformasjon i forhold til utsteders allerede noterte finansielle instrumenter, og må i tilfelle behandles deretter.

Vphl § 3-7 om forbud mot bruk av ”urimelige forretningsmetoder” kommer til anvendelse på unoterte lån/lån som ikke søkes notert, og dette kan medføre at en investor for eksempel ikke kan handle på prissensitiv informasjon knyttet til utstedelse av obligasjonslån.

Sentrale bestemmelser knyttet til verdipapirforetakenes informasjonshåndtering (i tillegg til bestemmelser om innsidehandel i MAR er:

• bestemmelsene om god forretningsskikk i vphl § 10-9,

• bestemmelsene om taushetsplikt i vphl § 10-5

Ved utøvelse av virksomheten skal verdipapirforetak i henhold til vphl § 10-2 treffe alle egnede tiltak for å identifisere og hindre eller håndtere interessekonflikter mellom foretaket og kundene, og kundene imellom.

For alle ansatte i verdipapirforetak gjelder dessuten en generell taushetsplikt knyttet til det den ansatte under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, jf vphl § 10-5. Taushetsplikten omfatter blant annet hvem som er foretakets oppdragsgiver (kunde). Taushetsplikten skiller ikke mellom sensitive og nøytrale kundeopplysninger.

Taushetsplikten skal imidlertid ikke hindre informasjonsutveksling med personer med et saklig behov for opplysningene (eksempelvis øvrige ansatte, kontraktsmotparter, rådgivere).

4. Gangen ved tilretteleggelse av obligasjonslån og informasjonshåndtering

Verdipapirforetak som tilrettelegger selskapsobligasjonslån bør ha en Debt Capital Market avdeling (DCM) innenfor området Investment Banking [5] (corporate finance) som opererer med informasjonssperrer mot foretakets øvrige virksomhet som for eksempel megling, market-making og analyse. Denne avdelingen kan forestå rådgivning overfor selskaper når det gjelder kapitalstruktur og kapitalbehov med mer, og bistå ved tilretteleggelse av investordokumentasjon, som for eksempel term sheet og tegningsavtale.

For å håndtere interessekonflikter bør også et nytt mandat om tilrettelegging i forbindelse med utstedelse av en high yield obligasjon behandles av verdipapirforetakets Engagement Commitee el.lign.

Vanligvis foregår tilretteleggelse av obligasjonslån via følgende faser (rekkefølgen kan avvike):

• ”Pitche-fasen”
• Forhandling om mandat
• Juridisk og selskapsmessig gjennomgang (due-diligence, heretter forkortet til DD)
• Eventuell utarbeidelse av innsidelister – restriksjoner på informasjonshåndtering
• Utarbeidelse av tegningsdokumentasjon, Term Sheet, Terms of Application (ToA), investorpresentasjon m.v., herunder vurdering av børsnotering
• Beslutning om annonsering av intensjon for å holde investormøter eller holde investormøter i det private domene
• Investormøter og eventuell market sounding
• Tilbakemelding fra investorer (ikke-forpliktende)
• Salgsfasen
• Eventuelt noteringsprospekt

4.1 ”Pitche-fasen”

I pitche-fasen presenterer ett eller flere verdipapirforetak (DCM-avdelingen) sitt tilbud til den potensielle utstederen om tilretteleggelse av obligasjonslånet; basert på vurderinger av foretaket og foretakets behov for låneopptak. I denne fasen er det ofte flere verdipapirforetak som uavhengig av hverandre, fremlegger sine ideer for utsteder. Normalt vil det i denne fasen ikke foreligge noen sikker informasjon om det vil bli gjennomført et låneopptak, og dermed heller ikke noen informasjon om hvem som eventuelt får oppdraget.

4.2 Forhandling om mandat

Etter ”pitchefasen” starter utsteder forhandlingene om en mandatavtale med ett eller flere verdipapirforetak. I denne fasen er sannsynligheten for at et låneopptak vil bli gjennomført stor nok til at verdipapirforetaket må vurdere restriksjoner på informasjonshåndtering.

Restriksjoner på informasjonshåndtering bør gjelde fordi det kan foreligge både innsideinformasjon og prissensitiv informasjon knyttet til obligasjoner som ikke er eller søkes notert, se punkt 3.

For å håndtere eventuelle interessekonflikter bør utstedelsen/mandatet forelegges verdipapirforetakets Engagement Committee el.lign før avtale om tilretteleggelse inngås med utsteder.

4.3 Juridisk og selskapsmessig gjennomgang (DD)

Tilrettelegger må vurdere i hvilket omfang det skal gjennomføres en DD av utsteder og utsteders virksomhet, se under i denne anbefalingens del II. Gjennomføringen av DD kan gjøres av tilrettelegger selv eller en ekstern tredjepart som advokat, revisor el.lign. Omfanget av DD vil bero på hvor mye informasjon som for øvrig er tilgjengelig for investorene og vil måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Som et minimumskrav bør det gjennomføres en «bring down call» DD med utsteders administrasjon eller styre før salgsfasen igangsettes, sammen med at utsteder avgir en fullstendighetserklæring (Completeness Statement) overfor tilrettelegger. Se her vedlegg 1og 2 til denne anbefalingen [6].

Graden av DD som er gjennomført, og eventuelle funn, bør opplyses tydelig i tegningsmaterialet som sendes investorene.

4.4 Eventuell utarbeidelse av innsidelister – restriksjoner på informasjonshåndtering

Under følger enkelte punkter som den prosjektansvarlige kan bruke ved vurderingen av hvorvidt den forestående planlagte obligasjonsutstedelsen kan tenkes å utgjøre innsideinformasjon, det vil si at den har en merkbar kurspåvirkende effekt, enten på eksisterende noterte obligasjoner for den aktuelle utsteder, eller for utstederens egenkapitalinstrumenter eller andre tilknyttede finansielle instrumenter:

Momentliste (ikke uttømmende):

• Den planlagte obligasjonsutstedelsen har preg av å være en finansiering som i prinsippet kan kanselleres uten konsekvens for prisingen av eventuelle andre utestående obligasjoner fra utstederen, eller utstederens aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter.

• Selskapet har ikke behov for ytterligere finansiering, men vurderer å utnytte et mulig vindu til å sondere muligheten for bedre betingelser og sikre langsiktig finansiering når markedet tilbyr fornuftige betingelser.

• Utstederen har ikke likviditetsrisiko i tilknytning til låneforfall, leveringsbetingelser eller andre forhold.

I de ovennevnte situasjonene skal det normalt mye til før det kan hevdes at informasjon om obligasjonsutstedelsen vil ha karakter av å være innsideinformasjon.

Det er dog viktig at tilretteleggere er oppmerksom på at informasjonen underveis kan endre karakter, når det for eksempel er klart at selskapet i market soundingen har fått solid interesse i boken til gode vilkår (eventuelt det motsatte). Dette kan også tenkes å påvirke kursen på utstederens egenkapitalinstrumenter eller utestående obligasjoner når det blir klart at selskapet går videre med sin finansieringsplan.

Dersom selskapet har behov for finansiering og det foreligger en reell likviditetsrisiko som kan antas å ha merkbar kurspåvirkende effekt, bør obligasjonsutstedelsen behandles som innsideinformasjon. Tilretteleggerne må da sørge for å føre innsidelister, og eventuelt market sounding liste, i tråd med gjeldende bestemmelser. Alternativt kan utstederselskapet velge å gå offentlig ut og utligne informasjonen gjennom børsmelding om at selskapet vurderer alternative finansieringsløsninger, herunder finansiering i obligasjonsmarkedet.

4.5 Utarbeidelse av Term Sheet, Investor Presentation, m.v.

Term Sheet fastsetter vilkårene for lånet, med blant annet løpetid og rente. Normalt skjer market sounding samtidig med utarbeidelse av Term Sheet. Term Sheet justeres underveis hva gjelder pris, løpetid og andre lånebetingelser. En Investor Presentation skal normalt utarbeides, men det kan vurderes som overflødig der utsteder er en «frequent issuer» eller selskapet akkurat har lagt frem tall slik at god informasjon allerede er i markedet.

4.6 Investormøter og eventuell market sounding

I mange situasjoner er det ønskelig å arrangere flere investormøter før man tar stilling til om man vil gå videre med en transaksjon. Dette gjøres ved at det annonseres et roadshow med selskapet ofte benevnt «fixed income investor meetings» og samtidig opplyser at en påfølgende transaksjon vurderes. En slik prosess, med offentlig annonsert roadshow, omfattes i utgangspunktet ikke av definisjonen av market sounding.

For å teste interessen blant investorene med tanke på vilkårene i transaksjonen kan det være behov for tilretteleggerne å foreta en såkalt market sounding før man endelig beslutter om transaksjonen skal lanseres og til hvilken pris og volum.

For at market soundingen skal falle inn under kravene i MAR er det en forutsetning, som nevnt under punkt 3 (Rettslig utgangspunkt), at utsteder har noterte instrumenter på regulert marked, MHF eller OHF, eller at utstedelsen kan ha en kurseffekt på andre noterte finansielle instrumenter.

I market sounding-fasen tar verdipapirforetaket kontakt med potensielle investorer for å undersøke interessen for å delta i et potensielt obligasjonslån, hvor investorene blir oppfordret til å gi indikasjoner på pris og volum. Market sounding forutsetter at DCM gjør en vurdering av hvorvidt informasjonen potensielle investorer vil få, er innsideinformasjon eller prissensitiv informasjon.

I de tilfellene hvor market soundingen faller innunder MAR må tilrettelegger sørge for at MAR-reglenes bestemmelser om market sounding anvendes, se her Anbefaling 4. Ordrebokinformasjon og innsidehandel, herunder script i vedlegg 1 og 2. Dette innebærer blant annet at investors samtykke [7] må innhentes for å bli satt i en innsideposisjon før informasjon om transaksjonen gis dersom transaksjonen omfatter innsideinformasjon, noe som medfører at investor blir underlagt restriksjoner (taushetsplikt og handelsrestriksjoner). Verdipapirforetaket må enten skriftlig eller ved lydopptak kunne dokumentere investors samtykke vedrørende dette. Foretaket skal sørge for listeføring (market sounding liste) som følge av at investorer blir satt i innsideposisjon i forbindelse med market sounding. Listen må også inneholde navn på investorer som har takket nei til å motta informasjon. Kunde som er blitt gjort til innsider er ute av innsideposisjonen når emisjonen er blitt offentlig kjent, forutsatt at all informasjon som ble gitt under market soundingen er utlignet i markedet gjennom børsmelding e.l. Dette må verdipapirforetaket informere berørte kunder om ved en såkalt «cleansing» mail.

Dersom market soundingen ikke omfatter innsideinformasjon, eksempelvis fordi utsteder allerede har offentlig annonsert roadshow med påfølgende mulig obligasjonsutstedelse gjelder forenklet krav til script, se vedlegg 2 i Anbefaling 4 Ordrebokinformasjon og innsidehandel

Dersom emisjonen ikke gjennomføres, oppstår en situasjon hvor det må tas stilling til om den innsideinformasjonen som ble gitt i market soundingen fortsatt er å anse som innsideinformasjon eller ikke. Investorer som opprinnelig ble satt i innsideposisjon fordi en bestemt begivenhet skulle skje, kan argumentere for at et bortfall av den planlagte aktiviteten/begivenheten i seg selv medfører at informasjonen ikke lenger kan ha kurspåvirkende egenskaper. På den annen side, kan også bortfall av en planlagt obligasjonsutstedelse forsterke den kursdrivende effekten av informasjonen, gjennom at fundingbehovet ikke ble løst, kapitalstrukturen ikke ble endret, eller at noen aktører har kjennskap til diskusjoner om betingelser som markedet ikke klarerte. Slike vurderinger vil være situasjonsbetinget og må vurderes grundig i hvert enkelt tilfelle.

Dersom utsteders finansielle instrumenter ikke er noterte, og informasjonen vurderes å være prissensitiv, må investor forespørres om han ønsker å motta taushetsbelagte opplysninger som kan medføre at han kan rammes av forbudet i vphl § 3-7 om ”urimelige forretningsmetoder”, dersom vedkommende handler på bakgrunn av informasjonen og/eller videreformidler denne.

4.7 Salgsfasen

Informasjon om tegningsinteressen kan være innsideinformasjon eller prissensitiv informasjon. Ansatte som mottar tegninger, kan ikke gi opplysninger til uvedkommende om tegningsinteressen. For å sikre en ensartet behandling av denne type informasjon, bør DCM eller den som fører boken, ha en rutine som begrenser adgangen til å gi informasjon om tegningsinteresse til foretakets meglere, samt at informasjon vedrørende bokens utvikling ikke spres til flere enn høyst nødvendig; dvs. til andre enn den/de som fører boken og til DCM. Foretaket bør også ha en rutine som setter rammer for å gi slik informasjon til kunder, hensyntatt kravet til likebehandling.

I noen tilfeller kan kunder som deltar i market sounding få høyere tildeling enn kunder som tegner seg på ordinær måte når obligasjonslånet legges ut, eller de kan få rabatter. Dersom slik rabatt eller høy tildeling forekommer, må dette fremkomme av de aktuelle allokeringsprinsipper som det vises til i tegningsmaterialet.

Når obligasjonslån legges ut, settes det en tegningsfrist. Avhengig av tegningsinteressen er det vanlig markedspraksis å gi beskjed til kunder som har mottatt tegningsmateriale og eventuelt andre interessenter, om når boken stenger; det vil si dersom den stenger tidligere enn ved tegningsfristens utløp. Det samme gjelder ved en fristforlengelse.

Tildeling av obligasjoner til tegnerne foretas av tilrettelegger. Utsteder av obligasjonene har ikke rett til innsyn i hvem som tildeles obligasjoner med mindre annet er angitt i dokumentasjonen. Det gjelder her to sett av taushetspliktsregler. VPS kan ikke gi slike opplysninger til utsteder. Det følger av taushetspliktregler i verdipapirregisterloven . Verdipapirforetak har taushetsplikt i forhold til utsteder, se her verdipapirhandelloven § 10-5.

5. Anbefaling

1. Foretakene må etablere interne rutiner som sikrer en tilbørlig informasjonshåndtering som blant annet tar høyde for at tilretteleggere kan komme i besittelse av innsideinformasjon både før og etter at mandat/engasjementsavtaler er undertegnet.
2. Foretakets Engagement Committee må behandle oppdraget for å blant annet avdekke og håndtere eventuelle interessekonflikter
3. Foretakene bør som et minimum gjennomføre en begrenset DD. Eventuelle vesentlige funn bør fremkomme av tegningsmaterialet.
4. Før gjennomføring av market sounding må det gjøres en vurdering av informasjonens karakter, herunder om bestemmelsene i MAR kommer til anvendelse. Dersom market soundingen faller omfattes av MAR må bestemmelsene i MAR om market sounding følges. Videre må det vurderes om market soundingen skal utføres med eller uten innsideinformasjon. Investors aksept for å delta må innhentes på dokumenterbart medium i tråd med kravene til ”god forretningsskikk” før informasjonen gis videre. Mal for market sounding er inntatt i VPFFs Bransjeanbefaling nr 4 om innsidehandel og ordrebokinformasjon. Det er to ulike maler avhengig av om informasjonen som deles er å anse som innsideinformasjon eller ikke. Skal foretaket gjennomføre en market sounding som vurderes å ikke falle inn under MAR, eksempelvis der utsteder fra før ikke har noterte instrumenter, anbefales det at man også her tar utgangspunkt i mal for market sounding uten innsideinformasjon, og eventuelt gjør noen justeringer i den.
5. Tilretteleggere må diskutere problemstillingen vedrørende market sounding og muligheten for at investorer kan bli værende i innsideposisjon med utstederselskapet under mandatfasen, for de tilfeller hvor transaksjonen ikke gjennomføres som planlagt.
6. Foretakene må etablere interne rutiner som begrenser adgangen til å gi informasjon om tegningsinteresse internt eller eksternt, i forbindelse med pågående DCM salgsprosess. Slik informasjon må kun gis eksternt (til potensielle tegnere m.v) gjennom publiserte meldinger/ syndikatmeldinger fra tilretteleggere, eventuelt utstederselskapet. Dette gjelder uavhengig av om informasjonen vurderes som innsideinformasjon eller ikke.
7. Tilretteleggere kan oppdatere sine kunder og evt. andre interessenter om endringer i tegningsperioden, herunder førtidig stengning eller forlengelse av tegningsperioden, forutsatt at det fremgår av tegningsmaterialet at utsteder/tilrettelegger har forbeholdt seg retten til å fravike den opplyste tegningsperiodens lengde.
8. Tegningsmaterialet må inneholde allokeringsprinsipper som gir opplysninger dersom f.eks. kunder som deltar i market sounding og forplikter seg til å tegne under market sounding-fasen, kan få høyere tildeling enn kunder som tegner seg på ordinær måte under tegningsperioden Dersom slik rabatt eller høy tildeling forekommer, må dette fremkomme av de aktuelle allokeringsprinsipper som det vises til i tegningsmaterialet.

DEL ll

Tilretteleggers undersøkelser ved ikke prospektpliktige transaksjoner

Anbefalingens del ll gjelder tilretteleggers undersøkelser ved tilretteleggelse av high yield obligasjonslån. I del II redegjøres det for hvilke undersøkelser som det er hensiktsmessig at en tilrettelegger foretar seg for å ivareta både hensynet til investorbeskyttelse og markedets integritet.

Denne del II av anbefalingen får således i utgangspunktet ikke anvendelse på IG utstedelser når utsteder er en ”frequent issuer”, dvs. banker eller energi- og kraftforetak som fortløpende utsteder obligasjoner.

Med” dokumentasjon” siktes det til Term Sheet, application form, selskapspresentasjon, informasjonsmemorandum og eventuelle kredittanalyser.

Tilrettelegger må vurdere i hvilket omfang det skal gjennomføres en DD av utsteder og utsteders virksomhet. Gjennomføringen av DD skal være uavhengig og kan enten gjøres av tilrettelegger selv, eller en ekstern tredjepart. Omfanget av både juridisk og finansiell DD vil bero på tilretteleggers kunnskap om utsteder og behov for informasjon til investorene for å ivareta pliktene som følger av verdipapirhandelloven og andre relevante rettskilder samt hvilke investorer som er påtenkt som kjøpere av obligasjonene. Omfanget av DD vil derfor måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette betyr at omfanget av DD i noen tilfeller vil kunne være betydelig, mens det i tilfeller hvor tilrettelegger har inngående kjennskap til selskapet eller informasjon er offentlig tilgjengelig vil være mindre omfattende. Tilrettelegger bør vurdere behovet for og omfang av DD-undersøkelser så tidlig som mulig i prosessen.

Som et minimum av undersøkelser anbefales et innledende møte, samt en oppsummerende samtale/«bring down call» med utsteders administrasjon eller styre før salgsfasen igangsettes. I tillegg anbefales det at utsteder avgir en fullstendighetserklæring (Completeness Statement). Vurderinger knyttet til DD-gjennomgang bør dokumenteres, omfanget av DD og eventuelle funn før opplyses i tegningsmaterialet som tilgjengeliggjøres for investorene.

Det er viktig at en «bring down call» gjennomføres på et tidspunkt som gjør det mulig å adressere eventuelle funn i Investor Presentation eller liknende. Som et utgangspunkt bør utstederselskapets CEO eller CFO delta i tillegg til andre nøkkelpersoner. En slik samtale må dokumenteres gjennom opptak på telefon. Det anbefales at mal under vedlegg 2 i denne anbefalingen benyttes.

Som mal for «Fullstendighetserklæring» anbefales det at vedlegg 1 i denne anbefalingen benyttes. Fullstendighetserklæringen bør signeres av styret og senior management hos utsteder. Er utsteder et selskap notert på regulert marked vil det normalt være tilstrekkelig at CEO eller CFO signerer. Det. Dersom det går mer enn 3 dager fra signering til allokering, eller hvor det er andre grunner til å tro at vesentlige endringer kan ha oppstått, bør det også vurderes om det er behov for en re-bekreftelse pr epost. Det vil si at utsteder bekrefter at ikke har skjedd vesentlige endringer siden signering av Completeness Statement..

Det vises også til slike vurderinger og den prosedyre for DD som er anbefalt i VPFFs Bransjeanbefaling nr. 12 om Gjennomføring av due diligence i forbindelse med søknad om opptak på Euronext Growth Oslo. Anbefalingen kan gi en veiledning også for DD-undersøkelse for obligasjonsutstedelse som omtalt foran.

I tillegg til det som fremgår av denne anbefalingen må tilrettelegger vurdere om det er behov for å iverksette særlige undersøkelser, gi informasjon ut over markedspraksis eller tydeliggjøre risiko. Dette kan for eksempel være nødvendig når:

• Utsteder ikke har informasjonsplikt til regulert marked da foretaket ikke har utstedt noterte finansielle instrumenter.
• Tilrettelegger vil tilby transaksjonen til ikke profesjonelle investorer/et større investorunivers.
• Utsteder har finansielle problemer eller det foreligger særskilte hendelser eller utfordringer knyttet til utsteder.

1. Samtale med ledelsen

Innledende samtale:

• Tilrettelegger bør vurdere behovet for å gjennomføre innledende møte med utsteder. Etter omstendighetene kan en forutgående dialog med utsteder erstatte et slikt innledende møte.
• Selskapsspesifikke risikofaktorer bør være ett av temaene i møtet/samtalen
• Tilrettelegger må vurdere konkret hvem fra ledelsen som bør delta og om det er behov for at juridisk rådgiver(e) deltar.
• Prosessen bør dokumenteres.
• Oppsummerende samtale – se vedlegg
• Med mindre spesielle forhold taler for det, bør det gjennomføres en oppsummerende samtale på tapet linje.
• Alle deltakere som deltok under den innledende samtalen, samt eksterne rådgiver(e) bør være tilstede under denne tapede telefonsamtalen.
• Det bør utarbeides en agenda for samtalen, med utgangspunkt i den innledende samtalen, forutsetninger for transaksjonen og dokumentasjonen, og øvrige forhold tilretteleggerne ønsker bekreftet.

2. Selskapspresentasjon

• Selskapspresentasjonen er utsteders produkt. Tilrettelegger kan bistå, men det er viktig at utsteder står inne for innholdet. Eventuelle særtilfeller som avviker fra dette bør tydeliggjøres.
• Presentasjonen bør gjennomgås av tilrettelegger, eventuelt i samarbeid med andre rådgiver(e). Det bør settes av tilstrekkelig tid til gjennomgangen.
• Selskapspresentasjonen bør inneholde utstederspesifikke risikofaktorer.

3. Eksterne undersøkelser

• Det bør vurderes om andre rådgiver(e) skal se på eventuelle kontrakter eller øvrig dokumentasjon som omtales i dokumentasjonen, forhold som er avdekket under den innledende samtalen, eller som av andre grunner fremstår som relevant for transaksjonen.
• Det bør vurderes om det er behov for øvrige undersøkelser, f. eks tekniske undersøkelser.

4. Completeness Statement - se vedlegg

Tilrettelegger bør innhente en fullstendighetserklæring (Completeness Statement) som minimum er relatert til informasjon som fremkommer av Term Sheet, selskapspresentasjon og eventuelle andre relevante dokumenter som leveres investor. Utsteder bør bekrefte at all relevant informasjon er tilgjengelig i markedet. Tilrettelegger lener seg normalt på det selskapet opplyser her med mindre svarene gir grunnlag for ytterligere undersøkelser.

5. Ytterligere opplysninger

Det anbefales at tilrettelegger redegjør for tilretteleggers undersøkelser i forbindelse med plasseringen eller at tilrettelegger ber utsteder gi opplysninger i relevant presentasjonsmateriale hva tilrettelegger og/eller eksterne rådgivere har gjort av undersøkelser og hvilke eventuelle funn som er fremkommet gjennom undersøkelsen(e)

6. Application form

Application form bør vise til hvor i dokumentasjonen de spesifikke risikofaktorer forefinnes.

Vedlegg

Vedlegg I - VPFFS mal for fullstendighetserklæring for high-yield obligasjoner.

Vedlegg II - VPFFs mal for due diligence call – high-yield obligasjoner